søndag 2. mars 2008

Tøffe finner og myke harepoter


Tenkte jeg skulle skrive et par ord om denne ukas boktips, nemlig Harens år av den finske forfatteren Arto Paasilinna. Boka kom ut i Finland i 1975, men det ble først utgitt i Norge for noen få år siden. Skammelig, etter min mening

Harens år begynner med at den utbrente, bitre journalisten Vatanen finner en såret hareunge i veien. Vatanen bestemmer seg for at han har fått nok av sitt triste liv; han tar med seg hareungen dypt inn i skogen og kommer aldri tilbake.


Etter dette følger et vilt og fantastisk eventyr der Vatanen og haren begir seg ut i Finland. De møter mange rare personer og kommer ut for mange absurde hendelser. Blant annet støter de på en bulldoserfører som går amok, en ond kråke, en mann som er besatt av tanken på at presidenten har blitt byttet ut med en dobbeltgjenger, og en militærøvelse noe utenom det vanlige. En av de tingene jeg virkelig liker med boka, er at hvert kapittel blir som en ny historie.


Harens år er spennende, overraskende, søt og morsom. Men den har noe ærlig og usensurert ved seg som gjør at det ikke bare er en kosefortelling. For eksempel er vold og fyll beskrevet som den naturligste ting i verden. Videre er den ville naturen godt skildret, og det mangfoldige persongalleriet er enda bedre.


Harens år er dessuten et bra funn for skoleelever og studenter som skal skrive litterære analyser. Hovedpersonens utvikling gir en rik mulighet til å drøfte mannsrollen, og boka inneholder i tillegg en rekke metaforer og symboler. Det mest åpenbare er kanskje haren; et symbol på friheten og naturen. Setter du boka i sammenheng med hvordan samfunnet var i Finland på 70-tallet, vil du også finne mange hendelser som kan tolkes kreativt. Vi har for eksempel presten som skjøt seg selv i foten, og den store, sultende bjørnen som jages tilbake til Sovjet. Man kan selvsagt velge å se bort fra mulige analyser. Du vil uansett sitte igjen med en god leseropplevelse.


Det er nok å ta av hvis du har lyst på flere bøker av Arto Paasilinna. Jeg kan anbefale Kollektivt selvmord, noe så sjeldent som en gladhistorie om en gruppe selvmordkandidater, og Den ulende mølleren, en virkelig søt fortelling om en smågal mann som havner i konflikt med bygda på grunn av sine ulvehyl.

Arto Paasilinna har en egen evne til å skrive om alvorlige temaer på en varm, humoristisk og underholderne måte. Han er en forfatter man ikke bør gå glipp av.

7 kommentarer:

Ingunn sa...

Spennende! Denne boka må jeg lese.

Frieda Valentina sa...

du er helt besatt av denne boka, du.. sletter du kommentarene mine hvis jeg kommenterer vilt og bare tull? masse masse? hm.. du er på ferie og kan ikke svare på dette nå. og den som tier sier "Frieda, bestem du"

Frieda Valentina sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Frieda Valentina sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Frieda Valentina sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Frieda Valentina sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Ingrid MAS sa...

JA! Da sletter jeg...